Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum frykter et ras av kommunesammenslåinger — Venstre frykter det motsatte

Senterpartiet frykter et ras av kommunesammenslåinger dersom de rødgrønne taper valget i et stort oppslag i Nationen 14. juli 2009. Senterpartiet er kjent som et tilbakeskuende parti med en innebygd pessimisme og med stor endringsvegring. Venstre tenker derimot på framtida som noe spennende og lystbetont som vi gleder oss til.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**


Framtida skapes nettopp ved at samfunnet endrer seg hele tida,- det er noe av dynamikken i samfunnsutviklingen. Men på et vesentlig punkt har tida stått stille: Kommunestruktur. Kommunestrukturen er nesten uendret siden de store sammenslåingene i 1964. Venstre ønsker nå å overføre en del oppgaver fra staten og til kommunene. Slik kan vi fornye og forsterke demokratiet og flytte oppgavene nærmere der folk bor. Venstre kaller dette en velferdsreform som vil gi mer myndighet og flere oppgaver til kommunene.
I dag utføres bare ca 40 % av oppgavene i kommunene. Venstre ønsker å øke denne andelen til minimum 50 % og helst 60 % for å motvirke sentralisme. Derfor er det oppsiktsvekkende at Senterpartiet motarbeider kommunesammenslåinger aktivt. Det betyr færre oppgaver til distriktskommunene, mer sentralstyring og mindre lokaldemokrati. Hvordan kan Senterpartiet ivareta distriktenes interesser når kommunene ikke skal kunne bli større?
Mange mindre distriktskommuner har store problemer med å rekruttere fagfolk. Mange fagfolk ønsker å jobbe i et fagmiljø som består av flere fagfolk med rom for spesialisering og faglig utvikling. Små kommuner kan sjelden tilby dette. Samtidig aksepterer Venstre at Norge er veldig forkjellig og at det finnes en del kommuner som ikke egner seg for sammenslåing på grunn av beliggenhet etc, for eksempel Utsira. De fleste steder er det imidlertid slik at på en times biltur kan du passere flere rådhus og forholdene absolutt ligger til rette for sammenslåing.
Norge står foran en eldrebølge som vil være meget krevende. Kommunene må tilføres mer ressurser for å klare denne oppgaven. Samhandlingsreformen som nylig ble lagt fram, understreker også dette. Kommunene må ta over en del oppgavene som staten gjør i dag. En del sykehjem må forsterkes med flere leger slik at de kan erstatte en del innleggelser på sykehus. Alt dette peker i retning av større kommuner som tildeles flere ressurser slik at de kan løse flere oppgaver.
Mange kommuner har valgt interkommunalt samarbeid. Det vil fungere i noen grad, men skaper et demokratisk problem hvor kommunestyret mister noe av styringsretten og ansvaret. Hvis det er et stort behov for interkommunalt samarbeid, kan det nettopp være et uttrykk for at kommunene bør slå seg sammen.
Senterpartiet velger altså å se på dagens kommunestruktur som noe bevaringsverdig som ikke bør endres og gjør dette til en kampsak — til tross for at verden rundt oss har endret seg svært mye siden 1964. Men ikke Senterpartiet

Erik Ringnes
Venstres 1.kandidat foran stortingsvalget i Hedmark

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 15 år siden.**